For om lag halvannet år siden tømte Carl Størmer kjelleren sin for dødsboet etter sin mor og kjørte det meste av inventaret til Museet for samtidskunst i Oslo. For de fleste av oss ville kanskje en bruktbutikk eller avfallsdeponi vært en mer logisk destinasjon etter en slik opprydning, men så heter heller ikke moren vår Sidsel Paaske.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
