På veg åt Tønsberg hadde eg avgjort med meg sjølv at eg der vilde møte prinsesse Kristina. Og burt Øvre Langgate, det var endåtil ein blid og solrik sumarsdag, og i krossen med Møllegaten var eg brått komen til «Prinsesse Kristinas plass». Det stod so på eit skilt på veggen. Slikt er berre som ei påminning å kalle. Ein råkar ikkje ei prinsesse i ein gatekross med folk og bilar hit og dit.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn