Leder

Selvforsvar

  • Forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) sa til Klassekampen i går at langtidsplanen for Forsvaret som skal behandles av Stortinget i høst både er god for Norge og for forholdet til Nato. Slik vi leser henne, finnes det ingen motsetning mellom disse to hensynene. Men det er det, og erkjennelsen av at det er slik, er selve forutsetningen for å utforme en god og langsiktig plan for forsvaret av Norge. Flertallet på Stortinget har ment at hjelp og støtte fra andre land er mer sannsynlig hvis det er formalisert i en forsvarsallianse med USA. Det kan man være enig eller uenig i, men norsk forsvarspolitikk har uansett bygd på at Norge så langt det er mulig skal forsvare seg selv. Det har igjen vært forutsetningen for at landet skulle få hjelp av andre i en konflikt- eller krigssituasjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».