Portrett

En tid for alt

Walid al-Kubaisi skulle vært død for lenge siden. Nå spiller han på overtid.

Walid al-Kubaisi ankom Norge første gang med en koffert full av bøker. Ikke et klesskift, ikke en tannbørste. Bare bøker. Året var 1986, og irakiske al-Kubaisi hadde allerede levd i eksil i seks år. Først i Syria, så i Libanon. Han var ikke engang fylt tretti, men hadde allerede sittet i fengsel og blitt forsøkt vervet til selvmordsangrep. Han hadde vært soldat i den palestinske motstands-bevegelsen, vært matløs og husløs, mistet Gud og to brødre. Og nå sto han på Fornebu med en koffert i hånda og lurte på om han egentlig hørte hjemme på denne kloden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Portrett

– Sånne lærere fikk vi, og det med norske myndig­heters velsig­nelse, sier Synnøve Persen

Hans største styrke er å lyve. Kan vi stole på noe av det Vegar Tryggeseid sier?

Silje Hammerstad står i front for noregs­his­torias lengste læ­rar­streik. I Bibelen finn ho streike­kraft.