Walid al-Kubaisi ankom Norge første gang med en koffert full av bøker. Ikke et klesskift, ikke en tannbørste. Bare bøker. Året var 1986, og irakiske al-Kubaisi hadde allerede levd i eksil i seks år. Først i Syria, så i Libanon. Han var ikke engang fylt tretti, men hadde allerede sittet i fengsel og blitt forsøkt vervet til selvmordsangrep. Han hadde vært soldat i den palestinske motstands-bevegelsen, vært matløs og husløs, mistet Gud og to brødre. Og nå sto han på Fornebu med en koffert i hånda og lurte på om han egentlig hørte hjemme på denne kloden.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
