Portrett

En tid for alt

Walid al-Kubaisi skulle vært død for lenge siden. Nå spiller han på overtid.

Walid al-Kubaisi ankom Norge første gang med en koffert full av bøker. Ikke et klesskift, ikke en tannbørste. Bare bøker. Året var 1986, og irakiske al-Kubaisi hadde allerede levd i eksil i seks år. Først i Syria, så i Libanon. Han var ikke engang fylt tretti, men hadde allerede sittet i fengsel og blitt forsøkt vervet til selvmordsangrep. Han hadde vært soldat i den palestinske motstands-bevegelsen, vært matløs og husløs, mistet Gud og to brødre. Og nå sto han på Fornebu med en koffert i hånda og lurte på om han egentlig hørte hjemme på denne kloden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Portrett

Elin Ørjasæter har skyhøg kulturell kapital, men er ikkje inter­essert i kultur.

Andreas Tharaldsen er en selv­er­klært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Maria Sand skrev boka hun ikke trodde det var mulig å skrive. Nå skal den bli Hollywood-film.