Intervju

Webbmester

Phoenix, Wichita og Galveston til tross: Oslo-aktuelle Jimmy Webb håper han ikke er «han fyren som bare skrev om steder».

Har alltid truffet publikum: Jimmy Webb. Foto: Bob Berry Har alltid truffet publikum: Jimmy Webb. Foto: Bob Berry

– Faren min var baptistprest, og han var hellig overbevist om at alt rock’n’roll handlet om var sex. Jeg trodde han var sprø, helt ærlig. Det jeg hørte på var Bobby Vinton, «Blue on Blue», Bacharach, «Anyone Who Ever Had a Heart», sånne romantiske sanger. Jeg skjønte ikke hva det hadde med moralsk fordervelse å gjøre. Men på den annen side ... selve ordet rock’n’roll er en eufemisme for sex. Det visste ikke jeg før mye, mye seinere. Og i bunn og grunn hadde han rett, hele tida, humrer en straks Osloaktuell jubilant, Jimmy Webb, på telefonlinja med Musikkmagasinet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.