Opera-dvd

Da ringen var på avveie

Bayreuth, 1977: Patrice Chéreau forklarer for Pierre Boulez, med Gwyneth Jones lyttende bak. Bayreuth, 1977: Patrice Chéreau forklarer for Pierre Boulez, med Gwyneth Jones lyttende bak.

«Hundreårsringen» er den blitt kalt, denne versjonen av Richard Wagners «Der Ring des Nibelungen», med premiere i 1976. I Bayreuth, nøyaktig hundre år etter urpremieren samme sted. Dette er et godt eksempel på at det som begynner som skandale, etter hvert blir en klassiker. Iscenesatt av den unge, briljante, kjederøykende regissøren Patrice Chéreau (som knapt hadde regissert opera og i hvert fall ikke kjente Wagner), og i orkestergraven var komponisten og dirigenten Pierre Boulez – som hadde debutert i Bayreuth i 1966 med den opp til da raskeste «Parsifal», og som kanskje er det ennå. «Spreng alle operahusene i lufta», hadde han sagt like før, et utsagn som er blitt like mytologisk som «Ringen» selv og selvfølgelig tatt ut av sin sammenheng som alle slående formuleringer gjerne er. Men å sprenge «Festspielhaus» i Bayreuth i lufta gjør man dog ikke, uansett hvor dannet rebell man er.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.