En nesten-skandale, dette tidlige eksempelet på regiopera. Men «Ringen» fra 1976 ble en klassiker.

«Hundreårsringen» er den blitt kalt, denne versjonen av Richard Wagners «Der Ring des Nibelungen», med premiere i 1976. I Bayreuth, nøyaktig hundre år etter urpremieren samme sted. Dette er et godt eksempel på at det som begynner som skandale, etter hvert blir en klassiker. Iscenesatt av den unge, briljante, kjederøykende regissøren Patrice Chéreau (som knapt hadde regissert opera og i hvert fall ikke kjente Wagner), og i orkestergraven var komponisten og dirigenten Pierre Boulez – som hadde debutert i Bayreuth i 1966 med den opp til da raskeste «Parsifal», og som kanskje er det ennå. «Spreng alle operahusene i lufta», hadde han sagt like før, et utsagn som er blitt like mytologisk som «Ringen» selv og selvfølgelig tatt ut av sin sammenheng som alle slående formuleringer gjerne er. Men å sprenge «Festspielhaus» i Bayreuth i lufta gjør man dog ikke, uansett hvor dannet rebell man er.