Grovt sagt

Botox og ball

Det kjedeligste med årets VM er at det var over akkurat idet bestejentene lærte seg offsideregelen. Ikke lenger var fotball forbeholdt menn med høy selvtillit. Allerede er jeg nostalgisk til da hele bokklubben tegnet VAR-firkanten i lufta fordi et medlem sa noe upassende om hovedpersonen i boka vi leste. Sukk, tenk å være meg for to uker siden, da gjesping på jobb ble møtt med energiske blikk og et «ja, så du Nyland eller?», heller enn et stille nikk mot kaffetrakteren fra arbeidsomme kollegaer. Eventyret er over nå. Hadde de kanskje rett, de som sa «nyt det nå, for under neste VM er du 30»? Grøss og gru, det er klart jeg så meg selv i speilet med et helt nytt blikk. Verken ung eller lovende, bare en nyfrelst fotballentusiast med blå ringer under øynene og, ja, et par rynker også kanskje? Oppgjøret mot skjønnhetstyranniet og den semifascistiske trangen til å se ut som du er 13 når du fyller 30, får komme seinere. For jeg har funnet en annen løsning: Det stemmer nemlig ikke det de sier.

Josefine Gjerde

P-gelé og sædpropp

Da Norge spilte mot Frankrike (rip VM), så jeg kampen på venterommet på Ullevål sykehus. Jeg var gravid. Nyheten hadde kommet tidligere på dagen, og var sjokkerende, for jeg hadde en hormonspiral i livmora. Det hender tydeligvis at en blir gravid med hormonspiral. Da er det som oftest utenfor livmora, vanligvis i egglederen, som var tilfellet hos meg. En operasjon (som også var spennende, takk og pris for norsk helsevesen og serier som «Grey’s Anatomy») etterpåstår jeg her, etter å ha prøvd alle hormonpreparater som finnes, og kjenner meg sint. All prevensjon er jo noe dritt! Så jeg har tenkt på alternativene. Jeg har rettet blikket hit og dit, og nå er det rettet mot menn.

Stine Gudmundsen Bergo

VMs ofre

I kveld er kvelden. Den største idrettshendelsen i norsk historie. Uansett hva som skjer i kveld, kommer navnene til landslagsheltene, Solbakken, Nyland, Bobb, Berg, Haaland og resten av laget, til å runge ned gjennom norsk historie i århundrer. Men midt i festen er det noen som har blitt glemt. Det er på tide at vi løfter fram ofrene for VM-eventyret. Nei, jeg tenker ikke på elitistiske VG-kommentatorer og akademikere som sliter med akutte assosiasjoner til giftig maskulinitet og nazisme hver gang de ser runefonten på landslagsdraktene. Ei heller gruppa «selverklært fotball-uinteresserte politiske redaktører i Aftenposten som må rømme til skogs for å unngå ‘mykpornografisk’ feiring av Haalands heite hår».

Jo Røed Skårderud