Den første leiligheten min på Manhattan var et slitent sted i East Village, uten heis og med uv-lys installert i stua. De tidligere leieboerne, tre goth-jenter med en hang til kokain, hadde malt veggene blå, og taket metallisk sølv. Ingenting fungerte. Lyset på komfyren blinket konstant. Baderomsdøra hadde falt av hengslene, så du måtte trekke den foran karmen for å få litt privatliv, som Kristi tilbaketrekning til sin grav. Gulvet krydde av kakerlakker om natta.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
