DebattKulturrådet

Et samlet Kulturråd er best

Gode råd er dyre: Det profesjonelle kunst- og kulturlivet utenfor de store institusjonene er best tjent med én organisasjon, skriver Tone Hansen. Her forestillingen «Promille – en reise i norsk drikkekultur», med Tiril Pharo og Isak Anderssen. Foto: Fredrik Borgund/Østfold kulturutvikling Gode råd er dyre: Det profesjonelle kunst- og kulturlivet utenfor de store institusjonene er best tjent med én organisasjon, skriver Tone Hansen. Her forestillingen «Promille – en reise i norsk drikkekultur», med Tiril Pharo og Isak Anderssen. Foto: Fredrik Borgund/Østfold kulturutvikling

Flere av politikerne i Kulturkomiteen på Stortinget har den siste tiden tatt til orde for å regionalisere oppgaver i Kulturrådet. Foranledningen er et notat fra Kulturrådets fagadministrasjon om vurdering av utflytting av oppgaver. I lys av den pågående regionreformen ønsker politikerne å styrke regionene ved å flytte ut deler av Kulturrådets oppgaver. Rådet er enige i at regionene bør styrkes, men det må ikke skje på bekostning av den frie kunsten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lektoratordningen

Redd lekto­rat­ord­ningen. Gjør det for Norge

Regjeringens plan om å avvikle støtteordningen til norsklektorater ble møtt med kritikk av mange som jobber med norsk i utlandet. Uten økonomisk støtte vil norskundervisning ved internasjonale universitetet forvitre og i verste fall avvikles. Norge står i fare for å miste en hel generasjon med oversettere og formidlere av norsk kultur. Disse bekymringene er reelle og bør tas på alvor, og det er ett ytterligere aspekt ved denne eventuelle avviklingen som ikke har fått nok oppmerksomhet. Det gjelder rollen mange tidligere, utenlandske norskstuderende har spilt og vil kunne fortsette å spille for norsk kultur i Norge. Allerede nå finnes det flere utenlandske arbeidstakere i skolen eller UH-sektoren, som har lært seg norsk i utlandet og er senere flyttet hit. Med de få pengene Norge har investert i lektoratordningen, har landet tjent ved å hente inn meget kvalifisert arbeidskraft, som etter hvert har fått norsk statsborgerskap, betaler skatt her, og bidrar til det norske samfunnet på en rekke måter. La oss ta historien jeg kjenner best, altså min egen.

Skole

Hvor langt er et skoleår?

Elise Farstad Djupedal har i sitt arbeid belyst økningen i antall undervisningstimer i norsk grunnskole fra 1990 til 2008, et interessant bidrag som belyser en historisk utvikling. Hun konkluderer med at dagens elever har «to år mer skolegang». Denne konklusjonen representerer imidlertid en feilslutning som dessverre har fått fotfeste i enkelte miljøer. I Klassekampen xx gjentar hun påstanden. I artikkelen «På skuldrene til de minste» (2022) kombinerer hun en analyse av endringer i fag- og timefordelingen (1990–2008) med en idéhistorisk fremstilling av «kunnskapssamfunnet». Hun konkluderer med at norske elever i dag tilbringer to år mer på skole enn tidligere. Det bemerkes imidlertid at artikkelen ikke inneholder referanser til forskning om «skoleår» eller «undervisningstid».

Israel

– Drep jenta også!

Ordren den israelske soldaten mottok, kom like etter at han først hadde fått ordre om å drepe faren. Begge ubevæpnet. Dette kom fram i et nylig intervju med soldater som har tjenestegjort i Gaza: «Vi satt og tok oss en røyk. En av gutta fortalte om en far og datter han hadde sett gående på en vei der de ikke skulle være. Han grep radioen og fikk da beskjed om å skyte faren. Rett etterpå brøt en annen offiser inn på den røde, hemmelige linja. Hun sa: Skyt jenta også! (Haaretz, 28.