DebattKulturrådet

Et samlet Kulturråd er best

Tone Hansen
Gode råd er dyre: Det profesjonelle kunst- og kulturlivet utenfor de store institusjonene er best tjent med én organisasjon, skriver Tone Hansen. Her forestillingen «Promille – en reise i norsk drikkekultur», med Tiril Pharo og Isak Anderssen. Foto: Fredrik Borgund/Østfold kulturutvikling Gode råd er dyre: Det profesjonelle kunst- og kulturlivet utenfor de store institusjonene er best tjent med én organisasjon, skriver Tone Hansen. Her forestillingen «Promille – en reise i norsk drikkekultur», med Tiril Pharo og Isak Anderssen. Foto: Fredrik Borgund/Østfold kulturutvikling

Flere av politikerne i Kulturkomiteen på Stortinget har den siste tiden tatt til orde for å regionalisere oppgaver i Kulturrådet. Foranledningen er et notat fra Kulturrådets fagadministrasjon om vurdering av utflytting av oppgaver. I lys av den pågående regionreformen ønsker politikerne å styrke regionene ved å flytte ut deler av Kulturrådets oppgaver. Rådet er enige i at regionene bør styrkes, men det må ikke skje på bekostning av den frie kunsten.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Dødshjelp

Et liv i bleier

Med tittelen «Eit verdig liv» i spalta «Solveigs salt» 22. mars blir Solveig Aareskjold litt for salt på slutten. Hu skriver rett og riktig om norske politikere som dummer seg ut og vil at vi i Guds navn skal produsere flere «heimeavla barn», og som skal takke guden sin for at dem er født med hvit hud og det norske alfabetet. Folketallet bør heller ned enn opp, skriv Solveig. Det mente også filosofen Peter Wessel Zapffe. Verden ville bli mye bedre uten oss, og ingen ville savne oss som en utdødd dyrerase. Så avfyrer Solveig til slutt en språklig tsunami om eldrebølgen med orda: «I tillegg kan sann opplysning om alderdom flata henne ut og sørgja for at det blir meir enn nok av sjukeheimsplassar til dei som er så redde for døden at dei føretrekkjer ti år i bleier».

Lars Olle Engaas
Ukraina

Å sidestille bøddel og offer fremmer ikke fred

I et svar til undertegnede i Klassekampen (22. mars) skriver Susanne Urban fra Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet (IKFF) at det ikke finnes noe en burde dø for. Her er vi grunnleggende uenige. Det kunne vært en fair sak det, hadde det ikke vært for alt det andre Urban skriver. Etter endt lesning spør meg jeg: Er dette virkelig noe IKFF stiller seg bak som organisasjon? Er det noe de i det hele tatt diskuterer? Urban tar blant annet til orde for «felles prosjekter til lik og gjensidig nytte» sammen med Putins Russland. Hun vil også at Norge erstatter våpenøvelser med «fredsøvelser», der målet er «å finne felles grunn på tvers av skillelinjer».

Jonas Bals
Strømstøtte

Rødts makspris er best for de rike

24. mars skrev jeg et innlegg i Klassekampen om MDGs strømstøtte. Vi foreslår en ordning der strømstøtten utbetales flatt til alle husstander, uavhengig av strømforbruk. Fordi folk med god råd og hytte på Hafjell bruker mer strøm enn folk med dårlig råd og leilighet på Stovner, vil MDGs strømstøtte omfordele fra rike til fattige. I en replikk 25. mars velger Sofie Marhaug å hoppe bukk over kjernen i min kritikk mot Rødt (og FrPs) makspris: Den er best for de rike, fordi de rikeste bruker mest strøm. En strømstøtte som favoriserer de rikeste er urettferdig politikk, uansett hvor mye Rødt prøver å framstille den som rettferdig. Staten har brukt 18 ganger mer på strømstøtte enn på energisparing.

Ingrid Liland