DebattKulturrådet

Et samlet Kulturråd er best

Gode råd er dyre: Det profesjonelle kunst- og kulturlivet utenfor de store institusjonene er best tjent med én organisasjon, skriver Tone Hansen. Her forestillingen «Promille – en reise i norsk drikkekultur», med Tiril Pharo og Isak Anderssen. Foto: Fredrik Borgund/Østfold kulturutvikling Gode råd er dyre: Det profesjonelle kunst- og kulturlivet utenfor de store institusjonene er best tjent med én organisasjon, skriver Tone Hansen. Her forestillingen «Promille – en reise i norsk drikkekultur», med Tiril Pharo og Isak Anderssen. Foto: Fredrik Borgund/Østfold kulturutvikling

Flere av politikerne i Kulturkomiteen på Stortinget har den siste tiden tatt til orde for å regionalisere oppgaver i Kulturrådet. Foranledningen er et notat fra Kulturrådets fagadministrasjon om vurdering av utflytting av oppgaver. I lys av den pågående regionreformen ønsker politikerne å styrke regionene ved å flytte ut deler av Kulturrådets oppgaver. Rådet er enige i at regionene bør styrkes, men det må ikke skje på bekostning av den frie kunsten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nationaltheatret

Både her og der

I et innlegg i Klassekampen 24. oktober ber «Nationaltheatrets venner» (Reidar Gjærum) om at Stortinget avviser å utrede forslaget – lagt frem av gruppen «Ny framtid for Nationaltheatret» – om et påbygg til bygningen. Det skremmes med at en slik utredning vil «ta måneder, kanskje år», og utsette nødvendig reparasjon. Det er usaklig. Arbeidet med å skaffe midlertidige lokaler for drift, for eksempel på Tøyen, og oppstart av oppussing, kan og bør startes opp umiddelbart. Det er mange tilgjengelige lokaler i byen. Men det vil være et tungt politisk ansvar å ha avvist et forslag – uten saklig begrunnelse – som påviser at teaterets behov, med fire scener under samme tak, kan imøtekommes ved å gjennomføre den utvidelsen med cirka 4000 kvadratmeter som byggets arkitekt Henrik Bull foreslo allerede for hundre år siden. Styrets og de ansattes ønske om en løsning på Tøyen har en forutsetning om at det midlertidige skal bli permanent, etter ferdig oppussing i sentrum.

Klima

Billig er ikke bedre

Jeg er ikke bekymret for at noen i middelklassen skal få et par kroner for mye, slik Mímir Kristjánsson later til å tro i Klassekampen 15. oktober. Det jeg er bekymret for, er to store samfunnsutfordringer: at andelen som lever i relativ fattigdom i Norge øker, samtidig som vi nordmenn har et av verdens største overforbruk. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Rødts svar er å gjøre det billigere for alle å forbruke mer. Det løser ikke problemet med at noen har for lite, men gjør overforbruksproblemet større. Det er oppsiktsvekkende at Rødt later som ressursforbruk ikke har en kostnad.

Fiskeripolitikk

Vi kan seile vår egen sjø

Norge er en liten stat, men en stor havnasjon. Gjennom havretten har vi suverene rettigheter til å forvalte ressursene i våre enorme havområder. Denne havmakten gir Norge både et stort ansvar og en sterk internasjonal posisjon. At Norge står utenfor EUs felles fiskeripolitikk, er derfor av grunnleggende betydning. Fiskeriforvaltningen er ikke en del av EØS-avtalen. Norge bestemmer selv hvordan fiskeressursene i norske farvann skal forvaltes, hvem som skal få delta i fisket, og hvordan de norske kvotene skal fordeles. Samtidig kan vi samarbeide med EU og andre kyststater om felles bestander. Forskjellen er avgjørende: Som selvstendig kyststat møter Norge EU ved forhandlingsbordet som en egen part. Et samarbeid krever enighet mellom Norge og EU.