DebattDemokrati

Nei, Sverige er ikke et diktatur

Når Sigurd Allern legger opp til en debatt der utgangspunktet er at jeg skal ha kalt Sverige et «diktatur», står jeg over. Det som kunne vært mer fruktbart å diskutere, er det min artikkel 19. mai faktisk handler om: hvordan demokratiet i dag utfordres på nye måter, ikke minst av digitale medier. Utfordringen for offentlig debatt er ikke lenger det å «komme til orde», men de sanksjonene og hersketeknikkene uautoriserte ytringer gjerne møtes med, noe som umuliggjør en fruktbar debatt, som jo er kjernen i et demokrati. Det er her Sverige er et eksempel, noe jeg ikke er den første til å påpeke. Uten at jeg dermed vil finne på å kalle Sverige et «diktatur», noe som passer bedre på Allerns forrige idealstat, Kina.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Historie

Ei preike om fred

Det er tysdag 8. mai 1945. Krigen er over. Norge er fritt. Det er ei preike verdt, ei fridomspreike. Klokka åtte om kvelden står hjelpepresten Bjarne Norheim (39) på preikestolen i Ottestad kyrkje utanfor Hamar. Det skal vera kveldsmesse, kunngjort i all hast. Norheim har arbeidd i heimbygda Ottestad siste krigsåret, etter at han vart utvist av lensmannen i Eidskog, lenger sør i Hedmark fylke.

Gaza

Som Auschwitz

«Hele Gazastripen må tømmes. Jevnes med jorden. Gjøres om til et museum som likner Auschwitz. Så kan hele verden se hva Israel er i stand til», sa ordføreren i den israelske byen Metula, David Azoulai, i desember 2023, ifølge The Times of Israel. Azoulai får det som han vil – bortsett fra at Auschwitz-museet fordømte uttalelsene som støtte til terrorisme. Der går altså grensen. Kanskje?.

Historie

Berø­ringsangsten

Den 5. mai 1945, bare tre dager før Tyskland kapitulerte, ble tre sovjetiske krigsfanger henrettet på Øvre Jegersberg nær Gimlemoen i Kristiansand. Bestialiteten blant de tyske gestapistene varte til siste minutt innen klokka slo for naziregimet i Berlin for 80 år siden. Den fremste representanten for den nådeløse holdning som rådde mot de sovjetiske krigsfangene var gestapisten Paul Glomb og hans overordnede Rudolf Kerner ved tortursenteret Statsarkivet – som nå er Arkivet, senter for fred og menneskerettigheter. Høsten 1945 ble likene av 36 russere og en polakk gravd opp på Bragdøya. I ettertid har man kommet fram til at det kan være opp mot 50 sovjetiske ofre for nazistene bare i Kristiansand. Alle ble henrettet med nakkeskudd. For disse ugjerningene ble Glomb og Kerner dømt til døden.