Akademia

Et tverrfaglig problem

Forskning på justismord i grenselandet mellom litteraturvitenskap og juss får kraftig kritikk:

Morten S. Smedsrud (tekst) og Line Ørnes Søndergaard (foto)
Tette skott: – Den mest betente typen tverrfaglighet, er den hvor en gruppe fra ett fagfelt skal studere et annet. Det kan raskt etablere seg defensive skott innen begge miljøene og klimaet for dialog kan bli svært vanskelig, sier postdoktor Silje Aambø Langvatn. Tette skott: – Den mest betente typen tverrfaglighet, er den hvor en gruppe fra ett fagfelt skal studere et annet. Det kan raskt etablere seg defensive skott innen begge miljøene og klimaet for dialog kan bli svært vanskelig, sier postdoktor Silje Aambø Langvatn.

Tverrfaglighet er kanskje det fremste moteordet i akademia det siste tiåret. Å la forskere fra ulike fagfelt gå sammen i en høyere enhet har vært et mantra i høyere utdanning etter tusenårsskiftet. Men kan det gå for langt? Er det nødvendigvis lurt å koble sammen ulike fag i troen på at det kan komme noe fruktbart ut av det?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Akademia

Norske univer­si­teter får så stor grunn­be­vilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Kommentar

Vestfossen Kunst­la­bo­ra­to­rium gjør alvor av kultur­livets moteord.

Bøker

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammens­veien 99, kanskje for siste gang.