Bjarne Riiser Gundersen plasserer seg selv virkningsfullt, med innlevelse, ved et tyngdepunkt i formidlingen av postmodernisme i Norge. På et seminar ved idéhistorie våren 1997, innleder han og en kamerat om Michel Foucault – helt til alt stokker seg for dem. Fortellingen skaper et rom mange kan kjenne igjen: Å være nær ved å forstå en tekst, men likevel oppleve at noe glipper.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
