Et av de største paradoksene i samtidskulturen er at verdens mest fredelige nasjoner skal ha gjort forbrytelser til en hovedeksportvare på den kulturelle arena. Etter at nordiske krimromaner hadde vekket verdensbefolkningens interesse og vunnet deres hjerter, lå veien åpen for nordiske krimserier. Der er de alkoholiserte og fraskilte mannlige politietterforskerne blitt avløst av morske og koftekledde kvinnelige politietterforskere som sliter sosialt. Med uttrykksløse miner kjører de rundt i skandinaviske storbyer på nattestid, gransker skoavtrykk og rapporter når de ikke lytter til en rettsmedisiner som lirer av seg beskrivelser av tortur av fullstendig uskyldige dansker og svensker.