Anmeldelse

Med andre ord

Frivillig eksil: Å skrive på et annet språk er å vise frem den mest sårbare siden av seg selv.

Sandra Lillebø12. mars 2016

Å bli en annen: Jhumpa Lahiri skrev sin nye bok på italiensk, et språk hun famlende var i ferd med å lære seg. Foto: Hiroyuki Ito Å bli en annen: Jhumpa Lahiri skrev sin nye bok på italiensk, et språk hun famlende var i ferd med å lære seg. Foto: Hiroyuki Ito

In other words

Jhumpa Lahiri

Sakprosa

Knopf 2016, 256 sider

«Å lære et nytt språk er som å få en ny barndom», skriver den japansk-tyske forfatteren Yoko Tawada et sted i «Talisman. Forvandlinger», og har selvsagt rett. Å benevne verden på en ny måte er å se alt med friske øyne. Starte på nytt, bli en annen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Med andre ord

In other words

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

In other words

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.