Mange har reagert på at barnebruder fra Afghanistan og Syria ikke bare er under myndighetsalder (18 år), eller under den norske seksuelle lavalder (16 år), men helt ned i 11 år. Det sjokkerer oss.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentI kjølvannet av sikkerhetskonferansen i München og av at USA stemte sammen med Russland over Ukraina-resolusjonen i FN, bør det være klart for alle at et USA ledet av Trump verken er en troverdig eller pålitelig alliert for de nordiske landene. Ikke nok med at USA er villig til å undergrave Ukraina og presse landet til å overgi deler av sitt territorium til Russland, Trump har også gjort det klart at Europa ikke lenger kan stole på amerikanske sikkerhetsgarantier. Dette kommer på toppen av hans uakseptable trusler om å bruke militær makt for å få kontroll over Grønland, hans åpenbare ignorering av internasjonal rett og hans manglende respekt for nasjonal suverenitet og anerkjente grenser. Situasjonen byr på alvorlige utfordringer, men også muligheter for Norden. Utfordringer når det gjelder sikkerhet, men mulighet til å revurdere vår rolle i verden, vår alliansepolitikk og selvråderett. En analyse som også er gyldig for Estland, Latvia og Litauen. Deres geografiske plassering mellom Østersjøen og Russland, deres historie, sterke forsvarsvilje og støtte til Ukraina og opposisjonen i Belarus, er viktig for det kollektive forsvaret av Nord Europa. Vår ukritiske avhengighet av USA når det gjelder forsvar og sikkerhet har gjort oss sårbare og skapt et økende behov for å beholde vår suverenitet og forsvare oss selv.
Kirsti Bergstø, Minja Koskela og 2 andreJa, jeg er også rasende, Mats Gilbert og Charlotte Qvale. Rasende, fortvilet, frustrert og inderlig trist. Først og fremst på at Norge, som Gilbert og Qvale skriver i Klassekampen 15. april, ikke gjør det vi faktisk kan gjøre. Vi kan ikke fysisk stoppe Israels morderiske krigføring i Gaza, men vi kan markere oss, sterkt og tydelig. Vi kan fjerne våre bidrag til at Israel kan fortsette med sine krigsforbrytelser.
Morten EriksenTrump-administrasjonens restriktive tiltak mot en rekke amerikanske universiteter har ført til sterke reaksjoner fra akademia i og utenfor USA. I Klassekampen 12. april slutter Kristin Asdal seg til denne kritikken av hva hun kaller «Trump-regimets fiendskap mot vitenskap». Asdal, som er professor i vitenskapsfilosofi, mener å kunne forklare Trumps angivelige vitenskapsfiendtlighet med henvisning til den innflytelsesrike vitenskapssosiologen Robert K. Merton, som i sin tid arbeidet ved Columbia-universitetet i New York, et av universitetene som er rammet av Trumps tiltak. Hun baserer seg først og fremst på Mertons artikkel «Science and the Social Order» fra 1938. I denne artikkelen forsøker Merton blant annet å forklare hvordan vitenskapsfiendtlighet oppstår, ved å henvise til situasjonen i Nazi-Tyskland.
Stig S. Frøland