EssayIntervju

Sterke virkemidler

Skal ikke være vakkert: En opera om djevelskap og rå utnyttelse, skriver Magnus Andersson om «Madama Butterfly».

Slesk: Tidlig i prøveperioden fikk Rame Lahaj (i rollen som Pinkerton) følgende melding fra regissøren: «You’re a piece of shit!» Slesk: Tidlig i prøveperioden fikk Rame Lahaj (i rollen som Pinkerton) følgende melding fra regissøren: «You’re a piece of shit!»

Regissøren Damiano Michieletto fikk publikum i Royal Opera House til å frambringe høylytte bu-rop i løpet av en scene av Rossinis «Guillaume Tell» sist sommer, og det var angivelig første gang i manns minne slikt klinget så ettertrykkelig fra salen i London. Michieletto er for tiden Norgesaktuell med sin «Madama Butterfly», som nå spilles i Trondheim og som senere skal til Bergen. Nå er det imidlertid regissøren Roberto Maria Pizzuto som er ansvarlig for å gjenskape og videreutvikle Michielettos forestilling fra 2010, og dette er første gang den blir å se utenfor Torino. Bak seg har han et felles produksjonsteam fra Bergen Nasjonale Opera (BNO) og Trondheim Symfoniorkesters musikkteateravdeling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.