Feminist javisst

Nyttårs­taf­singa

Vi snakkar om arabiske menns seksualitet som om den var ein gitt storleik.

Klisjeen: Mange veljer å tolka overgrep inn i ei forestilling dei har om arabisk identitet – som dei ikkje veit noko om, skriv Stephen Walton. Maleri: Otto Pilny, «Slavemarkedet», 1927 Klisjeen: Mange veljer å tolka overgrep inn i ei forestilling dei har om arabisk identitet – som dei ikkje veit noko om, skriv Stephen Walton. Maleri: Otto Pilny, «Slavemarkedet», 1927

Dei mennene som tafsa, klådde, og elles forgreip seg på kvinner i tyske og nordeuropeiske storbyar nyttårseftan, gjorde ikkje nokon nokon særleg teneste, kanskje bortsett frå på eitt punkt. Dei gjorde det brått og dramatisk legitimt å snakke om seksualitet som kultur igjen. Vi har hatt nokre år med eit vulgærbiologistisk interregnum der alle samfunnsfenomen og alle uttrykka for kroppslege behov, drifter og lyster, utelukkande skulle forklarast som om dei var fjernstyrte av genstoffet eller av hormonell innverknad på fosteret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Man kunne fylt Oslo Spektrum med damer som får psykiske plager etter fødsel. Det må helse­mi­nis­teren ta på alvor.

Joda, det er nettopp no me som er repub­li­ka­narar skal vere prinsipp­faste.

Den femi­nis­tiske kunstneren Valie Export betalte en høy pris for kunst­ner­skapet sitt.