Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Å lære seg å dø

Ifølge Irak-veteranen Roy Scranton vil sivilisasjonen gå under. Men det må ikke være slutten.

Henrik Torjusen

Mange har feiret klimaavtalen i Paris som begynnelsen på en ny æra hvor menneskeheten i fellesskap samles om å bekjempe den kommende katastrofen. Men hva om det allerede er for sent å gjøre noe? Hva om vår sivilisasjon er dømt til å gå under?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Feminist javisst

Nyttårstafsinga

Vi snakkar om arabiske menns seksualitet som om den var ein gitt storleik.

Stephen J. Walton og Høgskulen i Volda

Klisjeen: Mange veljer å tolka overgrep inn i ei forestilling dei har om arabisk identitet – som dei ikkje veit noko om, skriv Stephen Walton. Maleri: Otto Pilny, «Slavemarkedet», 1927

Dei mennene som tafsa, klådde, og elles forgreip seg på kvinner i tyske og nordeuropeiske storbyar nyttårseftan, gjorde ikkje nokon nokon særleg teneste, kanskje bortsett frå på eitt punkt. Dei gjorde det brått og dramatisk legitimt å snakke om seksualitet som kultur igjen. Vi har hatt nokre år med eit vulgærbiologistisk interregnum der alle samfunnsfenomen og alle uttrykka for kroppslege behov, drifter og lyster, utelukkande skulle forklarast som om dei var fjernstyrte av genstoffet eller av hormonell innverknad på fosteret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Litteratur

Groviser

Bjørn Bandlien

Nei, pus! Fortellinger om nonner og peniser finnes det flere av. Her har katten stukket av med feil matbit. Illustrasjon fra 1555

I manuskriptet «Harley 2253», redigert av den såkalte Ludlow-skriveren, inngår en liten samling med fabliaux, tekster med nokså grovkornet humor, karakterisert av seksuell løssluppenhet og interesse for kjønnsorganer. Mange av de tidlige utgiverne, og i hvert fall oversetterne, kvidde seg for å gi dem ut. I noen viktorianske utgaver er ordene for kjønnsorganer rett og slett hoppet over, eller man finner dem erstattet med stjerner (som det mer moderne «**** off!»). Fra slutten av 1960-tallet og framover vakte imidlertid fabliaux stor interesse innen akademiske kretser som hadde seksuell frigjøring som interesse – selv om den ofte kvinnefiendtlige holdningen i mange av fortellingen dempet entusiasmen noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn