Jeg har et ti år gammelt minne om Torunn Borge fra uteserveringen til Den Gode Nabo, Forfatterstudiet i Bø sin stamplass. Essayundervisningen var ferdig for dagen og våren var kommet, for sola – som vanligvis holder seg langt unna indre Telemark – glinset stadig i ei sølvtann eller noe amalgam når Torunn Borge åpnet munnen og lo. Og den dagen lo hun, når hun ikke lyttet eller spurte oss studentene om ting – som om ikke henvendelsene burde gått motsatt vei!
Dikt i samling: Torunn Borges lyrikk er mørk, håpefullt søkende, tradisjonsbevisst og preget av sin politiske samtid.
På leting etter sammenheng
