Begivenhetens sosiale panikk

En roman utfolder seg i lange drag, med store begivenheter (kjærlighet, død, krig, sult) som sjelden er entydige, rene og enkle. I kortere fortellinger, som i novellene til Guy de Maupassant (1850–1893), er det moralske budskapet mer renskåret, blant annet fordi den sentrale begivenheten – enten den er preget av lykke eller ulykke – er så dominerende. Selve begrepet hendelse eller begivenhet tilhører kortformens vesen. Det er ingen tid å miste. Hendelsen skal snu opp ned på en etablert struktur, men har ikke selv noen annen substans enn nettopp overraskelsen, vendingen, avsløringen eller nyheten som sådan.