Det er så mange avgjørende øyeblikk i et liv. Noen av dem forblir skjult for en. Jeg tenker for eksempel på det øyeblikket man får en selvbevissthet, blir bevisst seg selv som et jeg, en som har egne sinnsstemninger, egne opplevelser av verden. Kanskje er det ikke engang et øyeblikk, kanskje er man ikke i stand til egentlig å erfare det som en endring. Kanskje merker man bare en dag at man er noe ingen andre er, og at den man er inni seg, ofte er en litt annen enn den man viser for verden. Denne lille glipen gir en glede og beskyttelse, åpner for at man kan bygge sitt eget univers, gjemme seg bort, når det er nødvendig, men den er også opphavet til den ensomhetsfølelsen de fleste sikkert kan føle av og til: Man er og blir alene med sitt eget.