Kommentar

Konformt: Å angripe konsensus og makt etter ein kjønna målestokk.Mjølkesjokolade i matboksen

Debutant: Ida Holmegaard debuterte i august med romanen «Emma Emma». Foto: Viktoria Wendel Skousen Debutant: Ida Holmegaard debuterte i august med romanen «Emma Emma». Foto: Viktoria Wendel Skousen

I august vaknar det litterære København frå feriesøvnen sin med ei rekke nye utgivingar og tilhøyrande resepsjon. Her finn vi blant anna Ida Holmegaards debut «Emma Emma», ein kort roman om ein varm sommar, med distré grenser mellom venskap og kjærleik, som i siste nummer av Weekendavisen får hard medfart av den same Mette Høeg som i mai skreiv innlegget «Dansk litteratur lid under kvinnelege forfattarars dominans» i same avis. Innlegget sette den gongen i gang ein oppheita og fleirstemt debatt og meta-debatt – som også har funne vegen til denne spalta – men omtalane av romanen «Emma Emma» gjer det igjen tydeleg kvifor kampen mot ein påstått kvinneleg overmakt i litteraturen er trist både for debatten og for bøkene: Den reduserer lesinga av skjønnlitterære verk til spørsmål om avsendarens gyldigheit og innhaldets relevans.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

For islen­din­gene har selvsten­dig­hets­trangen vært sterkere enn kjønns­drif­ten. Lørdag skal de stemme over om de skal forhandle om å bli med i EU.

Nesten alle Oslos kom­mer­si­elle gallerier av betydning befinner seg nå vest i byen.

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.