I innlegget «Wyller og Vesten» (22. juli) kritiserer Iram Tahira Salih mitt essay om islam «Fornuftens stemme» (14. juli) for å skjønnmale Vestens historie når jeg slutter meg til dem som vil reformere islam i tråd med den europeiske opplysningstidens tanker.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvem skal straffes? De som bryter menneskerettighetene eller de som slåss for at et menneskerettsbrudd skal ta slutt? Det er hovedessensen i saken som skal opp i høyesterett i dag. Aksjonistene som okkuperte foajeen i Energidepartementet for noen år tilbake, gjorde det for å få regjeringen til å respektere og følge høyesteretts enstemmige dom av 11. oktober 2021. I denne dommen slo høyesterett fast at utbyggingen av vindkraftverkene på Fosen var et brudd på samenes menneskerettigheter. Da aksjonistene gikk inn i Energidepartementet, hadde regjeringen verken noen plan for å avslutte menneskerettsbruddet eller kommet med noen som helst slags unnskyldning til reindriftssamene på Fosen. Aksjonene førte først til at statsminister Støre sa unnskyld, deretter ble det fortgang i arbeidet med å avslutte menneskerettsbruddet. Men selv om det ble fortgang i dette arbeidet, er det fortsatt ikke avsluttet.
Lars Haltbrekken og Hilde Marie Gaebpie DanielsenJeg tror «Krigen mot narkotika» vil bli stående som en skamplett i nyere norsk historie. Den innebar en knallhard og stigmatiserende narkopolitikk. Fra starten av 1970-tallet ble titusener av våre mest sårbare kastet i fengsel på meningsløst lange dommer. Nå har det heldigvis blitt en justering, gjennom et bredt forlik med stor majoritet i Stortinget. Politisk redaktør Bjørgulv Braanen var kritisk til forliket (10. juni). Han skrev: «Legalisering har alle steder og overalt ført til økt tilgjengelighet».
Willy PedersenMediene har avslørt at det foregår uregelmessigheter blant utenlandske matbud i Oslo. Sist ute er NRK, men også aviser som Klassekampen har over tid satt søkelyset på arbeidsforholdene i bransjen. Skal vi gjøre det vanskeligere å begå lovbrudd i matbudbransjen, bør vi sørge for at fødsels- eller d-nummer bare kan brukes av personen som eier det. NRK forteller at bakmenn rekrutterer utenlandske statsborgere til å jobbe som sjåfører i Oslo gjennom ulike app-selskaper. Bakmennene «hjelper» deretter til med å skaffe d-nummer, et identifikasjonsnummer Skatteetaten ved Folkeregisteret utsteder til utenlandske borgere som jobber i Norge og skal oppholde seg her i mindre enn seks måneder. Ved å ta kontroll over sjåførenes d-nummer, skal bakmennene så ha styrt enkeltpersonsforetakene som de rekrutterte sjåførene har fått «hjelp» til å opprette. Foretakene skal ha blitt solgt videre gjennom Facebook-grupper. Denne typen misbruk av d-nummer er dessverre ikke uvanlig.
Torstein Hoem