Portrett

På egne bein

Det er når kalenderen er tom, at det virkelig kan skje noe spennende.

Det er en mild og grå onsdagskveld i hovedstaden. Folk haster langs fortauene med oppslåtte jakkekrager og paraplyer, på vei til eller fra noe, drosjer går på tomgang i gatene. På Det Norske Teatret er den siste forestillingen av «Stort og stygt» av Olaug Nilssen nettopp ferdigspilt. Teppet har gått ned, publikum har gått hjem, en scenearbeider koster gulvet i langsomme drag. I en korridor bak scenen står regissør Marit Moum Aune og skuespillerstaben med et glass champagne i neven. Det er på tide å si takk og farvel til det som har vært arbeidshverdagen siden 2013.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Portrett

Han har vore med å stoppa norsk EU-medlemskap, snekra saman ei rødgrøn regjering, og har stått i heisen med Yasir Arafat. No trer Jan Davidsen av.

Rania Iraki sørger over sine to nevøer og sitt hjemland Palestina. I alt det mørke har uventede muligheter dukket opp.

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten