Det var forrige mandag at jeg sto opp da besteforeldrene mine skulle til å spise middag. Klokka var to. Det var på tide å våkne opp fra komaet og krafse seg opp til Blindern. Jeg hadde akkurat passert Ullevål sykehus da jeg plutselig ramlet bort i en slags venninne. Planen var å si hei som et vanlig menneske, men i stedet gjespet jeg på henne.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
