En reise i selvforakt

Jonathan Swifts "Gullivers reiser" er en satire over alt som er typisk for våre samfunn, skriver Ole Robert Sunde.

«Gullivers reiser» (1726) av Jonathan Swift har en tilleggs-historie, uten forfatterens inngripen, liksom den er å finne et annet sted. Carl Fredrik Engelstad forklarer det i forordet med en type av patologi: «Han ble jo på sine gamle dager erklært non compos mentis, utilregnelig, og endte sine dager på asyl. Kanskje må man være litt forrykt for å fantasere sammen så mange rare ting som han gjør i ‘Gullivers reiser’».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Meninger