Kronikk

Hagtvets retorikk

Parallellføring med Nazi-Tyskland fjerner nyanser og legitimerer raseri, og kan slik bidra til fornyet jødehat – uavhengig av intensjon.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Hensikten med min kritikk av professor Bernt Hagtvets artikkel (Klassekampen 10. mai) er å advare mot en type sammenligninger som fungerer kontraproduktivt. I stedet for å informere og vekke ettertanke, kan påstander om visse former for likhet eller paralleller heller blokkere for innsikt. Min påstand er at parallellføringer av «noe» med nazismen og Nazi-Tysklands politikk og krigføring ofte skaper avvisning – eller raseri. Noen referanser til sentrale aspekter i analyser av retorikk kan utdype dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

At Arbei­der­par­tiet møter storm i distrik­tene er ikke noe nytt. Det lærte Martin Tranmæl på en seilas langs den nordnorske kysten i 1920.

Vi står på terskelen til den fornybare tidsal­deren. Det krever ny politikk, og Norge må henge med.

I USA ser vi at biblio­te­karer får sparken og bøker fjernes fra hyllene. Nå blir det viktigere enn noen gang å forsvare prinsippet om åpen tilgang.