Kronikk

Hagtvets retorikk

Parallellføring med Nazi-Tyskland fjerner nyanser og legitimerer raseri, og kan slik bidra til fornyet jødehat – uavhengig av intensjon.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Hensikten med min kritikk av professor Bernt Hagtvets artikkel (Klassekampen 10. mai) er å advare mot en type sammenligninger som fungerer kontraproduktivt. I stedet for å informere og vekke ettertanke, kan påstander om visse former for likhet eller paralleller heller blokkere for innsikt. Min påstand er at parallellføringer av «noe» med nazismen og Nazi-Tysklands politikk og krigføring ofte skaper avvisning – eller raseri. Noen referanser til sentrale aspekter i analyser av retorikk kan utdype dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Hvor ligger regje­ringens lojalitet: Hos de 100.000 som skaper norsk kultur, eller hos tekno­logi­sel­ska­pene som vil stjele verkene deres?

Når politiet roper ulv, håver angst­pro­fi­tø­rene inn.

For noen arbeids­gi­vere har det å holde sykepenger tilbake blitt en forret­nings­mo­dell.