Den gangen norske konservative diskuterte ideologi var den franske greven Alexis de Tocqueville en gjenganger i kampen mot marxistene. Tocqueville ble født for 200 år siden, 29. juli 1805 og tilhørte den moderate opposisjonen under det franske kongedømmet 1830-48. Hans støtte til februarrevolusjonen i 1848 førte til at han i 1849 ble utenriksminister. Etter statskuppet til Napoleon 3. i 1851 trakk han seg i protest. Det er likevel som samfunnsforsker og historiker han er mest kjent. Fortsatt egger hans to hovedverk «Demokratiet i Amerika» (utgitt i fire bind 1835-40) og «Det gamle regimet og revolusjonen» (utgitt i1856) til debatt. Grev Tocqueville så på tidens nye ideer som uunngåelige sjøl om det smertet ham dypt at verdier som aristokrati, ære, religion gikk til grunne. For ham var modernisering først og fremst utjevning. Utjevning var en universell kraft som brøt ned klasse- og rangsforskjeller. Lengst var den kommet i Amerika, noe han ved sjølsyn hadde sett under sin reise i landet i 1830-årene. Før sin død i 1859 rakk han også å fullføre og utgi flere andre skrifter som har bidratt til at hans innflytelse ennå merkes innen sosiologi og statsvitenskap.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
