Selvmord i psykiatrien

Det har nylig vært store medieoppslag i blant annet VG og Dagbladet om mennesker som tar sitt liv mens de er underlagt psykiatrisk behandling. I Dagbladet 13. februar mener psykiater Karsten Hytten og journalist Siri Storstein Hytten, uten noe som helst belegg, at slike reportasjer er svært uheldige, unyttige og presseetisk tvilsomme. Slike reportasjer demoniserer psykiatrisk hjelp, skriver de. Nå hører vi aldri noe fra psykiatrisk hold om når psykiatriske pasienter demoniseres i mediene. Da er visst psykiatristanden svært så fornøyd? Dagbladet svarer på denne kritikken med en sløv, intetsigende lederkommentar 15. februar, som dessverre ikke kommer lenger i sin psykiatrikritikk enn til det oppleste og vedtatte ressursmangelperspektivet. Vi må snart innse i Norge at krisen i psykiatrien ikke er en ressurskrise eller en organiseringskrise, men en dyptliggende krise i psykiatrien og i de psykiatriske behandlingsmetodene. Det er derfor høyst betimelig at selvmord i psykiatrien nå kommer i medienes søkelys. Hva som blir konsekvensen av slike medieoppslag, både for den psykiatriske pasienten og for den psykiatriske behandlingsstrategien, er selvfølgelig usikkert. Tiltak som ofte nevnes i denne sammenheng – mer tvang, mer tvangsmedikasjon, mer isolasjon, mer institusjonalisering, mer allmenn psykofarmaka-medikasjon og så videre – kan utmerket godt gi en ytterligere økning i slike selvmord. Å pøse på med mer av samme «medisin», er det siste man nå bør gjøre.