Hva skal vernes?

Etter flere års kommisjonsarbeid og forhandlinger har Stortinget via to tredels flertall endret 1814-grunnloven. Enkelte av diskusjonstemaene rører ved uavklarte prinsipper i moderne forståelse av politikk og demokrati. Ett problem har vært tanken om at kommersielle ytringer skal kunne omfattes av ytringsfrihetsparagrafen. I et liberalt samfunn er det vanskelig å forsvare begrensninger i ytringsfrihet på noe vis. Hvorfor kan ikke kommersielle ytringer uproblematisk falle inn under ytringsfrihetens beskyttelse? Da ytringsfriheten ble formulert som en del av de universelle menneskerettigheter på 17- og 1800-tallet, var det som et vern mot diktatoriske regimer med sensur og undertrykkelse. Beskyttelse mot staten. Men staten, som allerede John Locke hadde funnet ut 100 år tidligere, var jo også den eneste garantist for opprettholdelse av menneskerettighetene, deriblant ytringsfriheten. Her ble det formulert et gjenkjennelig historisk paradoks i forholdet mellom universelle rettigheter og statens makt, til tross for at statene etter hvert ble demokratiske og ikke eneveldige.