Lars Norén:«Taus musikk»oversatt av Jon FosseRegi: Kai JohnsenScenografi: Kari Gravklev«Nettene er jo verst. Det er då minna kjem. Tida kjem springande som eit barn. Det er då ein ikkje kan beskytte seg.» sier Johanna (Gjertrud Jynge) i Lars Noréns «Taus musikk». Stykket følger Johanna, Olaf (Svein Tindberg) og Jonas (Lasse Kolsrud) i tre stadier av deres liv. Men mens tiden går, over flere tiår, er settingen uforanderlig og statisk. I første scene vender Johanna og Olaf hjem til sommerhuset etter begravelsen til deres cirka sju år gamle sønn, sammen med vennen Jonas. I andre scene har Johanna byttet Olaf ut med Jonas, mens Karin (Marianne Krogh) har flyttet inn hos Olaf. Johanna har nok en gang mistet et barn, en datter, som hadde psykiske problemer. I tredje scene, som også utspiller seg i det samme sommerhuset, har Karin og Johanna vært i Olafs begravelse (han dør av kreft). Johanna forteller at det bare var så vidt hun kjente Jonas igjen utenfor kapellet, eller: «Eg kjende han igjen, men det var det som var ekkelt.» Så tar Johanna avskjed, og henviser til «Henrik» som venter på henne i baren på hotellet der de bor. Den siste replikkvekslingen i stykket lyder:Karin: –(Følger henne ut) Men då har du ingenting imot at dei ligg i same grav, alle tre?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
