Straff er et onde som staten påfører en borger i den hensikt at det skal oppleves som et onde, ifølge strafferetten. Uansett hva man mener om straff, må utgangspunktet være at fengsel er et onde, ikke omsorg eller behandling. Hvis man ser straff som et gode, er det fort gjort å bryte rettsikkerhetsgarantier og sperre folk inne uforholdsmessig lenge. Det er neppe noen tvil om at det å bli låst inne og isolert er et onde, og resultatet lar heller ikke vente på seg: Folk brytes ned og «avsosialiseres», som en fange sa. Fengselsstraffen er paradoksal: Vi klipper folk ut av deres dagligliv, plasserer dem i en unaturlig og nedbrytende situasjon og tror at når de slippes ut, er de både forbedret og avskrekket.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
