«Det var denne merkelige sommeren. Senere kom avisene til å kalle den århundrets sommer, selv om noen av dens etterfølgere kom til å overgå den, noe som skyldtes visse forandringer i vindforholdene over Stillehavet. Disse hadde bevirket en 'omveltning' av havet og uoverskuelige forskyvninger i værsituasjonen over den nordlige halvkulen. Dette visste vi ingenting om. Vi visste bare at vi ville være sammen. Det hendte vi spurte oss selv om hvordan vi kom til å se tilbake på disse årene, hva vi ville fortelle oss selv og andre om dem. Men vi trodde ikke for alvor at vår tid var begrenset. Nå, når alt er slutt, kan også dette spørsmålet besvares. Nå, da Luisa er reist, Bella har forlatt oss for godt, Steffi er død, husene ødelagt, nå hersker på nytt erindringen over livet.