Selv trodde jeg lenge at samfunnsøkonomer hadde svaret på det meste. Det tror jeg heldigvis ikke lenger.
Ragnhild S. B. Astad * Professor i Sosialøkonomi Leif Johansen (1930-1982) skrev på oppdrag for daværende Industriøkonomisk Institutt et hefte om Samfunnsøkonomisk Lønnsomhet. Gjennomgangen av begrepet er svært interessant og burde repeteres ofte av økonomer og andre som er opptatt av, eller på ulike måter arbeider med, samfunnsrelaterte spørsmål. Begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomhet brukes titt og ofte av økonomer og man kan nesten få det inntrykk at økonomer vet hva som er godt for samfunnet og hva som i motsatt tilfelle ikke er det. Begrepet har også fått innpass i politikkens verden. Ulike investeringstiltak, utbygginger, eventuelle omlegginger og effektiviseringsprosesser blir vurdert på bakgrunn av om de er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke. For det første må man ha klart for seg at begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomhet skiller seg fra begrepet bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er ment å vurdere prosjekter fra en bredere synsvinkel, fra en samfunnsmessig helhet. Hensikten er å inkludere kostnader og gevinster som ikke beregnes i privat- eller bedriftsøkonomiske kalkyler. Et spørsmål blir derfor hvor vidt dette begrepet skal favne? Skal en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering ta inn over seg alle tenkelige forhold? Uten å gi noen videre begrunnelse vil jeg nevne at samfunnsøkonomisk lønnsomhet i noen tilfeller er sammenfallende med bedriftsøkonomisk lønnsomhet. I slike tilfeller vil de prioriteringer som bedrifter finner riktige også være riktige fra en helhetlig samfunnsmessig vurdering. Det interessante er når det oppstår forskjeller mellom de to lønnsomhetsbegrepene. Som et første steg kan samfunnsøkonomisk lønnsomhet utvides til å se på flere bedrifter samtidig. Da kan man vurdere såkalte eksterne virkninger, det vil si direkte virkninger som ikke er gjenstand for salg eller kjøp mellom bedriftene. Dette kan være skadelige utslipp fra en bedrift i et vann der en annen bedrift driver fiske. Dette er et eksempel på hvordan lønnsomhetsbegrepet utvides til å omfatte en større helhet. Et slikt skille mellom de to lønnsomhetsbegrepene kan karakteriseres som «objektivt» i den forstand at det er mulig å måle den negative konsekvensen av utslippene i fiskebedriftens regnskaper. En videre utvidelse av det samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbegrepet er å inkludere virkninger som ikke er direkte målbare mellom bedrifter. Dette kan være prosjekter som resulterer i kostnads- og tidsbesparelser for personer eller husholdninger. Et eksempel kan være en utbygging av veinettet. I denne typen utvidelser består utfordringen i å kartlegge årsakssammenhenger, det vil si at veiutbyggingen faktisk gir utslag i tids- og kostnadsbesparelser. Et tredje skritt i utvidelsen av lønnsomhetsbegrepet er å inkludere forhold som ikke har en registrerbar verdi i et pris- og markedssystem. Dette gjelder tilfeller der man må inkludere subjektive vurderinger for å få en verdifastsettelse. Typiske tilfeller er når prosjekters innvirkninger på forhold som natur, miljø og kultur skal vurderes. For å inkludere denne typen verdier i en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning må man forsøke å anslå verdien av at noen ønsker å gå tur langs en foss eller av at noen bare ønsker å vite at fossen er der. Det finnes flere metoder for å anslå slike subjektive verdier. Det kan gjøres ved hjelp av intervjuer, der man forsøker å få ulike interesseparter til å angi betalingsvillighet, det vil si hvor mye et individ er villig til å betale for å beholde en foss uberørt. Problemer ved slike undersøkelser er blant annet at intervjuobjektet er i en urealistisk betalingssituasjon. Når beløp oppgis så er det med en visshet om at man aldri må betale likevel. På denne måten må man ikke gjøre et reelt valg, eller et reelt offer for å beholde fossen som den er. Et annet kompliserende faktum er at ulike grupper har ulike interesser. At noen ønsker båtrace i Oslofjorden, mens andre ikke, gjør det krevende å veie denne typen interessekonflikter mot hverandre. Leif Johansen advarer mot å trekke slike subjektive vurderinger inn i det samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbegrepet. Dette må ikke tolkes dit hen at natur, miljø eller kultur ikke betyr noe. Det han advarer mot er at begrepet utvides til å være altomfattende og inkludere alle tenkelige forhold. Han konkluderer i stedet med at samfunnsøkonomisk lønnsomhet i hovedsak bør inneholde produksjonsmessige forhold og at ikke alle prosjekter eller investeringer bør gjennomføres selv om de fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette av den enkle grunn at prosjekter blant annet kan ha en kulturell eller en miljømessig verdi i seg selv. For de fleste er dette en overraskende kjedelig konklusjon. For økonomer er den likevel viktig. Det man bør ta inn over seg er at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke alltid gir et tilstrekkelig grunnlag for gjennomføring av økonomiske disposisjoner. Selv trodde jeg faktisk lenge at samfunnsøkonomer hadde svaret på det meste. Det tror jeg ikke lenger og for å være helt ærlig, så var det på høy tid. samfunnsøkonomDu kan lese økonomispalta hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no