Stort pengeglass i leilighet var tømt, fastslo VG i en overskrift i april i år. Artikkelen handlet om den forsvunne Benedicte Maxwell Iversen, og den fortalte oss – med adskillige dramatiske effekter – at det manglet noen hundre kroner fra den savnedes sparebøsse. Dette ble koplet sammen med en opplysning om at Maxwell Iversen hadde likt å spille poker for en del år tilbake. Dermed antydet teksten at spillegalskap var årsaken til forsvinningen. VG-redaktør Bernt Olufsen måtte senere svare på beskyldninger om spekulasjon og løgn, men påpekte – for så vidt helt riktig – at «det er jo henvist i artikkelen til hvor våre opplysninger stammer fra».Ifølge Yngve Benestad Hågvar, hovedfagsstudent i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, illustrerer dette eksempelet hvorfor litteraturvitere bør befatte seg mer med avistekster. VG-redaktøren har jo rett – det finnes ingen faktafeil i artikkelen. Dermed slipper han unna, uten å måtte kommentere fortolkningen og bruken av faktaene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
