Tirsdagens parlamentsvalg i Israel ble av mange beskrevet som tillitsvotum over statsminister Benjamin Netanyahu, som har ledet landet gjennom en av de mest turbulente periodene i landets historie. Dette var sjansen til å kvitte seg med mannen som er tiltalt for korrupsjon i Israel, som ignorerte advarslene om et forestående Hamas-angrep i oktober 2023, og som er etterlyst av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av krigføringen i Gaza, der Israel har drept 74.000 palestinere og gjort uopprettelig skade på landets internasjonale omdømme.

«Muligheten ligger vid åpen.»

For alle som håpet på et oppgjør med denne arven, må valgresultatet være en gigantisk skuffelse. Riktignok vant ikke Netanyahus koalisjon noe reint flertall, men partiet hans, Likud, forblir det største i nasjonalforsamlingen, og Netanyahus koalisjon ble større enn den jødiske opposisjonen som har gått sammen for å kvitte seg med ham. Resultatet blir en periode med vanskelige regjeringsforhandlinger, en øvelse Netanyahu er kjent for å mestre bedre enn de fleste. Om han klarer å holde på makta også denne gangen, er fortsatt usikkert, men det er uansett Netanyahu som skal lede landet fram til noen finner en løsning. Flere eksperter spår nå at han vil benytte denne overgangsperioden til å gjennomføre nye, massive angrep mot Iran, noe som kan kaste Midtøsten ut i enda større kaos.

Det mest tragiske av alt er likevel at muligheten for å kvitte seg med Netanyahu ligger vid åpen. Opposisjonskoalisjonen, ledet av general Gadi Eisenkot, ville nemlig hatt reint flertall dersom den valgte å samarbeide med Israels to arabiske partier, som gjorde et historisk godt valg etter en massiv mobilisering av den palestinske minoriteten. Et slikt samarbeid hadde imidlertid Eisenkot avslått på forhånd. Også etter at valg­resultatet var klart, uttalte han at han ønsker å skape et «sionistregjering». Det er lett å være enig med den britisk-israelske Haaretz-kommentatoren Anshel Pfeffer, som skriver på X at en slik opposisjon «fortjener å tape for Netanyahu». Hva palestinerne selv føler, kan man jo bare forestille seg. Uansett hvordan forhandlingene utvikler seg videre, er det allerede nå åpenbart at det internasjonale presset mot Israel må vedvare.