Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser».

Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor. Den konkluderte med at det pågår et folkemord i Gaza, og at ansvaret ligger hos Israel. Tidligere har Pillay vært dommer ved Det internasjonale krigsforbryter­tribunalet for Rwanda og i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Den siste står under et massivt og pågående angrep fra USA og Israel, etter at domstolen utstedte arrestordrer mot Israels politiske ledere. Trump-administrasjonen sanksjonerer flere av dagens dommere, og Donald Trump selv har sagt at han vil ødelegge domstolen.

At det er nettopp Pillay som får prisen, med sin bakgrunn som FN-gransker av situasjonen i Gaza og som dommer i ICC, er viktig og gledelig. Den blir ventelig ikke tatt godt imot i Det hvite hus eller Tel Aviv. Israelsk UD skriver på X om tildelingen at «Goebbels applauderer fra helvete». Landet har for lengst sluttet å forholde seg til internasjonal rett og velger stadig oftere angrep og karakteristikker framfor argumenter og prosedyrer i møte med kritikk. Årets pris skal minne verden om at rettssystemet «er selve ryggraden i et system som sikrer fred og ikkevoldelig konfliktløsning». Etter å ha fått summet seg, sa Pillary til de frammøtte i Nürnberg, der hun symbolsk nok befant seg da tildelingen ble kjent, at hun dediserte prisen til overlevende etter internasjonale forbrytelser og dem som arbeider for internasjonal rettferdighet. En riktig pris til rett tid.