Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent. På NRKs Debatten presenteres anslag på mellom tre og fem år.

«Det er ikke sikkert det ender med et smell.»

At mennesket sitter på nøkkelen til sin egen undergang, vet vi allerede. Atombombene som finnes i dag, kan utslette livet på jorda slik vi kjenner det i dag. Den erkjennelsen førte til etableringen av mekanismer for konfliktløsning og avtaler om ikke-spredning. Når vi nå er inne i en høyst ustabil sikkerhetspolitisk situasjon, er det egentlig all grunn til å kjenne på uro for våre farligste våpen. Det er likevel kunstig intelligens som pekes ut som vår nye undergangsmaskin. Det kan også være noe i advarslene.

Utviklingen er labil og uoversiktlig. Den skjer i private selskaper som sparker ansatte som uttrykker bekymring. Likevel får selskapene leke seg ganske så fritt med våpenutvikling og overvåking, og Elon Musk har fått ture fram på egen hånd i verdensrommet. Og for hva? Fordi USA vil vinne kappløpet om teknologi og handel med Kina. Den som går vinnende ut, vil stå igjen som verdens økonomiske supermakt. Derfor tør ingen trå på bremsen, i frykt for å bli slått av erkefienden eller skape børskollaps. Om vi står ved et veiskille, vil ingen snu. Det er likevel ikke sikkert det vil ende med et smell. Snarere kan andre, mer saktegående prosesser utgjøre de virkelige utfordringene. Energien som går med til å kappes om KI, vil akselerere klimaendringer som gradvis, men sikkert vil forandre grunnlaget for liv på jorda. Da får vi tenke tilbake på dette historiske øyeblikket, da vi skapte store verdier for dem som eier verden.