I overgangen fra 1980- til 1990-tallet var jeg svært opptatt av Paul Auster, etter formelig å ha slukt hans «New York Trilogy». At han hadde en norskættet forfatter-kone visste jeg ikke da, men etter hvert fikk jeg med meg at så var tilfelle, og at også Siri Hustvedts romaner og essays kretset tematisk rundt opplevelser og minner, identitet og kjærlighet, tilfeldigheter og skjebner – samt kunst, kjønn og sammenhenger mellom kropp og sinn.