Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus.

«Ideen stammer fra Gramsci.»

Kampen står om det kulturelle hegemoniet. Hvem har eierskap til samtidas dominerende forestillinger om hvem vi er og hva vi tenker? Ideen stammer fra den italienske kommunisten Antonio Gramsci (1891–1937), som mente det ikke holder at arbeiderklassen vinner enkeltsaker – den må også vinne den hegemoniske stillingskrigen. Ifølge Gramsci har «hvert samfunnslag sin egen sunne fornuft og sin egen gode dømmekraft, som i bunn og grunn er de mest utbredte oppfatningene av livet og av mennesket». Den politiske bevegelsen som former disse oppfatningene, dominerer politikken.

I dag er det ytre høyres ideologer som leser Gramsci. De forstår at for å endre politikken, må du dominere kulturen. Det er akkurat det vi ser: en massiv oppbygging av høyreorienterte mediekanaler, influensere og konferanser som forteller at en rabiat venstreside undergraver vestlig sivilisasjon. I forrige århundre hadde arbeiderbevegelsen og sentrum/venstre langt på vei kulturelt hegemoni i Norge. Deres verdier er fortsatt rotfestet i det norske folk. Med litt sunn fornuft fra venstresidas politikere, ideologer, kunstnere, forfattere og tillitsvalgte bør det ikke være en uoverkommelig å oppgave å gjenreise dette hegemoniet, ikke minst i en situasjon der økonomiske og geografiske forskjeller øker. En framgangsrik venstrebevegelse må ta opp kampen før høyreideologene tar for store jafs. Det krever et varmt blikk på Hverdags-Norge, stor raushet og rett og slett sunt folkevett.