– De nyreaksjonære har erobret forestillingen om framtida

Arnaud Miranda mener nyreaksjonismens antidemokratiske ideer har funnet veien fra internettets avkroker til Det hvite hus.

Sofie Grønntun Nissen ((tekst)) og Tom Henning Bratlie (foto)

Ned i dypet: Den franske idéhistorikeren Arnaud Miranda har kartlagt den nyreaksjonære høyresida i USA.

Vi befinner oss i Washington, D.C., i 2035. Det er ti år siden «den store restaurasjonen», og USA er blitt verdens rikeste bedriftsstat. Den «gamle, korrupte og dekadente republikken» er avgått ved døden, og kongen av Amerika, populært kalt Big Boss, styrer nå landet ved hjelp av sitt enorme overvåkingsapparat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Barnevernet må fornyes

Problemene har vært kjent i en årrekke. Vi må utvikle et bedre barnevern, og kan starte med forsøksvirksomhet nedenfra.

Tore Nyseter (Sosionom, tidl. barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av FOU-avd. i KS) og Geir Kjell Andersland (Advokat, tidl. fylkesnemndsleder og tidl. regiondirektør i Bufetat)

Ekte dilemmaer: Filmen «Fjord», som fikk Gullpalmen i Cannes, skildrer et norsk-rumensk ektepars møte med barnevernet. Også i virkeligheten føler mange seg avmektige og fremmedgjorte fra første møte med barnevernet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Tudor Panduru, Le Pacte

Norsk barnevern er igjen blitt aktualisert ved at filmen «Fjord» har fått Gullpalmen i Cannes. Filmen skildrer et norsk-rumensk ektepars møte med barnevernet etter at skolen leverte bekymringsmelding. Filmen reiser spørsmål som hvor grensen går mellom hensynet til barnet beste og maktmisbruk fra barnevernet basert på intoleranse og kulturelle fordommer, og hvordan utvikle et bedre barnevern.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattSchibsted

Personvern for de rike

Jasvinder Sadana (Samfunnsdebattant)

TELL IGJEN: Trine Eilertsen.

Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen skriver at personvern ikke er til salgs. Tallene forteller noe annet: En empirisk studie av europeiske nettavisers annonseinntekter (Timo Müeller-Tribbensee med flere, 2024) viser at gjennomsnittlig annonseinntekt per sporet bruker er 0,24 euro, eller rundt 2,60 kroner, per måned. Schibsted krever 39 kroner ekstra for å slippe datainnsamlingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn