Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nedenom og hjem igjen

Netflix’ nye Kylie Minogue-dokumentar er full av livskraft.

SOLSTRÅLE: Kylie Minogue har spredt mykji lys og mykji varme, skal man tro Netflix’ nye dokumentar. Her er hun på Glastonbury i 2019. Foto: Samir Hussein/WireImage

«Kylie»

(Storbritannia, 2026)

Regi: Michael Harte

Musikkdokumentar, 3 t.

Ventureland/Netflix

Dama som sitter foran kamera har kanskje en tilsiktet rufsete rett-fra-stranda-sveis, men en mimikk som tilsynelatende er så stram av injeksjoner at den innskrenker enhver mulighet til å tyde hvordan hun har det. Desto mer underholdende er det at regien i Michael Hartes dokumentar om Kylie Minogue er så tøylesløs. Den snubler og snubler, begynner her – nei vent, der – eller kanskje egentlig et helt tredje sted.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Konsert

Gås og gubber

Med unge og kjekke Goose lever hippietidas jamrock videre.

Bjørn Ivar Fyksen

GOOSE: Må for all del ikke forveksles med Geese, eller for den del norske Goofy Geese. Foto: Jeff Kravitz/FilmMagic

Goose

Europe & UK Tour

Electric Brixton | London, 23. mai

Første gang jeg hørte om det amerikanske jamrockbandet Goose, var for to år siden; jeg kom over en artikkel i The Atlantic der utgangspunktet var at jo da, folk er skeptiske til jamband med god grunn, men gi Goose en sjanse! Dette lukter ikke gamle hippier, nei, Goose er kjekke unge indierockere, født på nittitallet. Kanskje har de Grateful Dead og Phish i sin musikalske bagasje, men ingen fare, de er også flasket opp på Radiohead og Fleet Foxes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ved veis ende

Sonny Rollins (1930–2026)

Chris Monsen

ROLLINS: Den store, vennlige saksofonkjempen. Foto: Michael Ochs Archives/ Getty Images

Natt til 26. mai norsk tid døde Sonny Rollins, 95 år gammel. Han var en av jazzens giganter, utvilsomt en av de mest begavede tenorsaksofonistene i hele forrige århundre, og en inspirasjonskilde for flere generasjoner musikere både da og nå. Han skrev udødelige låter som «Airegin», «Oleo», «Doxy» og «St. Thomas», som raskt kom inn i standardrepertoaret. Men mer enn dette var han en saksofonist med en helt makeløs improvisatorisk oppfinnsomhet, breddfull av kløkt og vidd. Humor var en av de viktigste egenskapene til Rollins. Han hadde da også livstidsabonnement på humor- og satiremagasinet Mad.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn