Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett.

«Forslaget er i strid med Aps program.»

Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien. Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, mener budsjettet er urealistisk stramt for å gi rom for forhandlinger med budsjettpartnerne. Norgespris vil koste dobbelt så mye som antatt, 21,5 milliarder. Det er en drøy budsjettpost, men helt nødvendig så lenge Ap velger å tviholde på et markedssystem som ikke fungerer til forbrukernes beste. Det er en gedigen pris å betale for lojaliteten til EU, kraftselskapene og tradere som tjener mer enn gode penger på systemet.

Det mest oppsiktsvekkende i budsjettet er en fullmakt til å endre statens eierskap i Mantena, som vedlikeholder og reparerer skinnegående materiell. Selskapet, som er heleid av staten, var tidligere en del av NSB og har verksteder mange steder i landet. Så seint som i fjor ble Mantena tildelt en omfattende rammeavtale med Norske tog for reparasjon og overhaling av togmateriell. Fullmakta som Stortinget inviteres til å vedta, innebærer helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, som utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet. Forslaget er stikk i strid med Aps eget program, der det heter at partiet vil ha en «sterk statlig styring av jernbanesektoren». Ap sier «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen». Jernbane er kritisk infrastruktur. I en krise- eller krigssituasjon er det avgjørende at myndighetene har kontroll over reparasjon og vedlikehold av togmateriell. Forslaget må raskest mulig legges i skuffen.