Hun som tok rommet

For ti år siden hadde alle Siri Aurdals (1937–2026) skulpturer havnet på søppeldynga. Men så fikk kunstnerskapet ny vind i seilene.

Sara Hegna Hammer og Selma Stormyren Larsen

Fra dynga til museet: Siri Aurdals karakteristiske skulpturer, bestående av glassarmerte polyesterrør, ble lenge neglisjert. Nå er verkene til den nylig avdøde kunstneren utstilt ved noen av landets største museer, som «Bølgelengder rekomponert» (1969/2016) på Nasjonalmuseet. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

I 1972 ble en særegen skulptur avduket på Trosterud skole i Oslo: En tolv meter lang og seks meter brei konstruksjon av oppskårne glassfiberarmerte polyesterrør, satt sammen til bølgende former. I «Havbølger», som Siri Aurdals skulptur het, kunne opp mot 100 barn boltre seg samtidig – klatre på overflatene og gjemme seg i hulrommene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kunst

Kaller på utdyping

Samiske Synnøve Persen fant friheten i abstraksjonen i større grad enn i den direkte protesten. Utstillingen hennes i Tromsø burde ha vist mer av livsverket.

Kåre Bulie

Litt tynt: Når en veteran som Synnøve Persen først hedres, burde utstillingen ha vært rikere og grundigere. Ingen katalog foreligger – ei heller annen tekst av betydning. Begge foto: Nordnorsk kunstmuseum

Havet gynger, himmelen hvisker

Synnøve Persen

Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø

Står til 3. mai.

Trær med grener som forbinder dem med hverandre, og gule blader som vinden beveger. I tråd med tittelen sin, «Havet gynger, himmelen hvisker», begynner Synnøve Persens (f. 1950) mønstring i Nordnorsk Kunstmuseum i naturen – og på lavmælt vis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Havet ­gynger, himmelen hvisker

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Havet gynger, himmelen hvisker