«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning.

«Strategisk usikkerhet er et spill flere kan spille.»

Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt». Startskuddet kom med et toppmøte i 1986 mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Etter møtet er flere avtaler inngått mellom atommakter og verden for øvrig, og det totale antallet atomvåpen er kuttet fra rundt 70.000 til 12.000. Det er fortsatt nok kraft i de eksisterende arsenalene av atomvåpen til å utslette oss alle, men det har like fullt vært en positiv utvikling. Nå går vi i motsatt retning. Den franske presidenten Emmanuel Macron ønsker å skaffe nye atomstridshoder og slutte å rapportere om hvor mange de har.

Særlig det siste bør vekke bekymring, snarere enn den entusiasmen mange europeiske land til nå har møtt det franske initiativet med. For som tidligere våpeninspektør for FN Jørn Siljeholm skrev i en kronikk her i avisa forrige uke, har kontroll, innsyn og tillit vært bærebjelkene i nedrustningsarbeidet etter den kalde krigens slutt. Nå erstattes dette diplomatiske sporet av opprustning, hemmelighold og taktisk usikkerhet. Dette er en oppskrift på å fjerne legitimiteten til FNs inspeksjoner av anlegg, i tillegg til at utvikling av atomvåpen kan trekke under bakken. Strategisk usikkerhet er et spill flere kan spille.