Henry Ford skal en gang ha sagt at energi pluss intelligens er lik velstand. Verdens økonomiske utvikling defineres da også gjerne i perioder etter hvilken hovedenergikilde samfunnet er basert på. Kull startet den industrielle revolusjon, petroleum fortsatte den, siden har gass, kjernekraft og vannkraft kommet til, uten at kull og olje er blitt mindre aktuelle. Alle sammen er de stabile kilder som kan brukes forutsigbart når det trengs energi – uavhengig av vind og vær. De siste par tiår er også sol og vind blitt utnyttet i industriell skala. En rekke land i EU, samt Storbritannia, har kuttet ned på de stabile kildene som de hadde kontroll på innenlands, det vil si kull, kjernekraft og – for Storbritannias del – gass. I stedet har disse landene lagt økende vekt på variabel energi, samt gassimport fra Russland.