Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger. NHO sier beint nei og ønsker dessuten at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje i lokale forhandlinger. Da kan bedrifter se an situasjonen i sin bransje og vurdere hva det er rom for, er argumentet. Det er lite populært i LO, som vet at det er kvinner og lavtlønte som har mest å tape på å gå bort fra sentrale forhandlinger.

«Middelklassen krymper, mens andelen rike øker.»

Til grunn for lønnsoppgjøret ligger det store spørsmålet om hvordan verdier skal fordeles i samfunnet. Hvor mye skal eierne få og hvor mye skal gå til dem som gjør jobben? Ifølge Frifagbevegelse har arbeidernes del av kaka blitt stadig mindre de siste årene. Der lønnsandelen før lå på rundt 80 prosent, har den nå falt til rundt 74 prosent. Målet er å komme opp på det historisk høyere nivået igjen, forteller Fellesforbundets leder Christian Justnes. Både han og Harald Solberg i Norsk Industri leder frontfagsforhandlingene for første gang, etter at organisasjonenes forrige ledere har gått av etter politiske skandaler. Tidligere Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen sitter i retten tiltalt for korrupsjon, mens tidligere Fellesforbundet-sjef Jørn Eggum gikk av da det ble kjent at han hadde hatt et skjult forhold på jobb.

Nå legger forbundene hendelsene bak seg og møtes til forhandlingene som bestemmer hvordan verdiene nordmenn skaper, skal deles. Bakteppet er alvorlig nok: Ulikheten i Norge øker. En Fafo-rapport viste i fjor at middelklassen krymper, mens andelen rike øker. Andelen fattige øker likevel enda mer. Og med krig og økonomisk uro internasjonalt, er det også ventet at matprisene kan stige raskt. Det treffer dem med de laveste lønningene hardest. Et anstendig oppgjør er derfor nødt til å øke kjøpekrafta mest for dem med minst.