På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet.

«Likevel ringte ingen varselklokker.»

Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day. En styreplass har også Virgin-grunnlegger Richard Branson, som har vært med fra den spede begynnelsen. I likhet med kronprinsparet fikk han nylig lite fordelaktig offentlig søkelys rettet mot seg da det amerikanske justisdepartementene friga tre millioner Epstein-dokumenter. Branson og Epstein var omgangsvenner og eier hver sin private øy på Jomfruøyene.

Hvorfor var ikke hoffet, Utenriksdepartementet og regjeringen årvåkne for at det å introdusere kronprinsparet i Davos-miljøet også innebar mulighet for utnyttelse? Enten av Esptein-typer som trenger å heve sin sosiale status, eller rikfolk og ekspolitikere på jakt etter anseelse eller penger til sine private stiftelser. Det er også i Davos kronprinsessen omgås Boris Nikolic, rådgiver for Bill Gates og den som tilrettelegger for Mette-Marits kontakt med Jeffrey Epstein. Likevel ringte ingen varselklokker hos norske myndigheter. Tvert imot har Norge gitt 124 millioner bistandskroner til Verdens økonomiske forum, skriver Finansavisen. Dragningen mot Davos har vært sterk hos norske politikere. Men den har også innebåret en risiko de glatt har oversett.