Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Ingenting, og det høres

«Beaivi, áhčážan», det samiske dikt­­eposet til Nils-Aslak Valkeapää, er også en musikk- og lydopplevelse i verdensformat.

SELVESTE: Kunstner Nils-Aslak Valkeapää med «Beaivi, áhčážan» mellom hendene. Foto: P.L. Tonstad/NTB

Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001) var blant sitt folk, altså «samefolket», bedre kjent som Áilu, eller under kunstnernavnet Áillohaš. Et navn og en mann som har etterlatt en stille gjenklang lenge etter sin bortgang, også langt utenfor Sápmis duoddariid eller «viddeland». For det er det den heter, «Sámi eatnan duoddariid», den offisielle samiske nasjonaljoiken som vil ljunge ut over by og (vidde)land i dag, på samenes nasjonaldag. Komponert av Áillohaš og spilt inn i Helsinki sommeren 1978, og gitt ut på vinyl og kassett seinere samme år, i en banebrytende innspilling der joik smelter sømløst sammen med prog, fusion, jazz, bluesskalaer, mikrotonal elektronisk lyd og studioakustikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen